GTranslate

English French German Norwegian Polish Russian
Gytefiskregistrering i Skauga 2011

(01.01.12) Rapporten etter gytefiskregeistreringen, som ble gjennomført  av TOFA på oppdrag fra Skauga elveeierlag er nå klar. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hvor mye anadrom laksefisk som var i elva under gytetiden, og for å få en oversikt over bestandssituasjonen for laks og sjøørret i elva.


(01.01.12) Rapporten etter gytefiskregeistreringen, som ble gjennomført  av TOFA på oppdrag fra Skauga elveeierlag er nå klar. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hvor mye anadrom laksefisk som var i elva under gytetiden, og for å få en oversikt over bestandssituasjonen for laks og sjøørret i elva.
1
Gytefiskregistrering i Skauga 2011
Vemund Gjertsen *
Kay Arne Olsen*
Anders Lamberg**
og
Sondre Bjørnbet**
*TOFA(Trondheim Omland Fiskeadministrasjon)
** Vilt- og fiske Info AS, Ranheimsvegen 281, 7054 Ranheim
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA

2
Sammendrag
Skauga et langt vassdrag, med en samlet lakseførende strekning på 32 905 meter lakseførende strekning. Elva er til dels sterkt påvirket av kraftproduksjon. De siste års gytebestandsmål (GBM) er ikke oppfylt for elva, med en sannsynlig oppnåelse av gytebestandsmål siste 2 år på 4 % og en gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse av GBM for Skauga på 63 %. Gytebestandsmålet for Skauga er satt til 1179 kg hunnfisk. På grunn av lav oppnåelse av gytebestandsmål er fiskereglene for elva de siste årene gradvis blitt strengere, og i 2011 var fisketiden 1. juni – 15. august, og kvotene pr fisker var satt til 1 laks pr døgn med en totalkvote på 10 laks.
Hensikten med denne undersøkelsen var å finne ut hvor mye anadrom laksefisk som var i elva under gytetiden for å få en oversikt over bestandssituasjonen for laks og sjøørret i elva, finne ut hva beskatningsraten for elva har vært i 2011 og for å se om beskatningen i elva i 2011 har vært innenfor bærekraftige rammer.
Metoden som ble valgt var en gytefiskregistrering ved hjelp av drivtellere. Drivtellingene ble gjennomført av erfarne drivtellere for å få et så nøyaktig resultat som mulig, og med så mange drivtellere som elva krevde i forhold til sikt i vannet og størrelse på elva. All fisk ble registrert ut fra plassering i elva, art, størrelse og kjønn. Gytefiskregisteringen ble gjennomført over 3 dager, med 3 drivtellere hvert døgn. Sikten i vannet var svært varierende i vassdraget. Helt fram til Svartelva kraftverk var sikten i vannet svært god til god, men fra utløpet av kraftverket til der tellingen ble avsluttet var sikten i vannet for dårlig til at all fisk ble registrert.
Det ble registrert 372 laks under gytefiskregistreringen, der størrelsesfordelingen var 81 smålaks (32 % hunnfisk), 234 mellomlaks (62 % hunnfisk) og 51 storlaks (59 % hunnfisk). Totalt andel hunnfisk i gytebestanden var 54 % av observert fisk. Hvis størrelsesgruppene har samme vekt som fangstene av laks gjennomsnittlig har hatt siste 3 år tilsier dette 885,3 kg hunnfisk i gytebestanden. Dette tilsvarer 75,1 % av gytebestandsmålet for elva. Det ble registrert laks på de deler av elva som var egnet som gyte - og oppvekstområder for laks. Beskatningsraten ut fra det som ble observert av laks var i 2011 på 33 %. Totalt ble det registrert 169 sjøørret under gytefiskregistreringen. Tellingen av sjøørret var ikke komplett da registreringene ble gjennomført for sent i forhold til gytetidspunkt for sjøørret i Skauga.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
3
Gytefiskregistreringene i Skauga ble gjennomført på en god måte fram til utløpet av Svartelva Kraftverk. Sikten i vannet ble da mye dårligere, og drivtellerne hadde ikke full oversikt over all fisk på strekningen nedstrøms kraftverkutløp.
Gytebestanden av laks i Skauga i 2011 var god i forhold til elvas karakter. I de beste områdene for laks i elva var tettheten av gytelaks svært høy, og oppfyllingen av laks på tilgjengelige gyteplasser var tilstrekkelig for å dekke elvas produksjonspotensial. Elva har en utforming med til dels store områder som ikke egner seg for å holde voksen fisk, eller som gyte – og oppvekstvilkår for laks. For å bedre produksjonen av laks bør det rettes tiltak for å bedre gyte – og oppvekstvilkår for laks i de områdene med lave tettheter av gytefisk.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
4
Forord
Forvaltningen av lakseelvene foregår i dag ut fra stor grad av tidligere års oppnåelse av gytebestandsmål satt for hvert enkelt vassdrag. Gytebestandsmål settes ut fra elvas samlede areal, hvordan elvas karakter for produksjon av laks er og hvor mye laks som må til for å fullrekruttere elva. Essensielt for å vite om elva er fullrekruttert er å vite hvor mye laks som faktisk er igjen etter fiskesesongen. Oppnåelsen av gytebestandsmålet i Skauga har de siste årene ikke vært oppfylt ut fra de parametre som er satt for Skauga. Forvaltningen ønsket derfor å finne ut hvor mye laks som faktisk var i elva i gytetiden, og det ble valgt å finne ut dette gjennom gytefiskregistrering av elva. Gytefiskregistreringer gjennomført av drivtellere er en metode for å finne ut hvor mye anadrom fisk som er elvene i gytetiden, og denne metoden gjennomføres nå i et stort antall elver i Norge.
Denne gytefiskrgeistreringen ble gjennomført på oppdrag fra Skauga elveeierlag som gjennomførte prosjektet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør - Trøndelag.
Det rettes en takk til Kay Arne Olsen, Anders Lamberg og Sondre Bjørnbet som alle deltok i undersøkelsen. Det rettes også en takk til Audun Alseth for bistand i forhold til gjennomføreingen av undersøkelsen.
Trondheim 17.11.2011
Vemund Gjertsen
Daglig leder
TOFA
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
5
Innhold
Sammendrag ......................................................................................................................... 2
Forord ................................................................................................................................... 4
Innhold .................................................................................................................................. 5
1. Innledning .......................................................................................................................... 6
1.1 Skauga ........................................................................................................................ 6
1.2 Gytefisketelling av anadrom laksefisk ............................................................................... 6
2. Metode................................................................................................................................ 8
Gjennomføring av gytefisktelling i Skauga .............................................................................. 8
3. Resultater ............................................................................................................................ 9
3.1 Generelt ......................................................................................................................... 9
3.2 Bestandstørrelse laks og sjøørret ......................................................................................10
3.3 Hunnlaks i forhold til totalbestanden ................................................................................10
3.4 Fordeling av observert fisk i forhold til fangstene av laks i vassdraget ..................................10
3.5 Fordeling av observasjoner i vassdraget ............................................................................12
3.6 Oppnåelse av gytebestandsmål.........................................................................................14
3.7 Beskatningsrater for vassdraget i 2011 ..............................................................................14
4. Diskusjon ...........................................................................................................................15
4.1 Gjennomføring av gytefisktellingen .................................................................................15
4.2 Gytebestand av laks i Skauga ..........................................................................................16
4.3 Gytebestand av sjøørret i Skauga .....................................................................................16
4.4 Elvas beskaffenhet for laks ..............................................................................................16
Litteratur................................................................................................................................17
Vedlegg .................................................................................................................................19
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
6
1. Innledning
1.1 Skauga
Skauga i Rissa kommune er et langt vassdrag, med en lakseførende strekning på 31 905 m (Berger & Lehn, 2008). Vassdraget er regulert, og vannføringen nedenfor Svartelva Kraftverk varierer ut fra kjøring i kraftverket. Det er ikke krav om minstevannsføring i elva nedenfor utløpet av kraftverket.
Fangstene av laks har de siste årene gått ned, og det er innført gradvis strengere fangstbegrensende tiltak i elva. Tiltakene for å redusere beskatningen i elva er redusert kvote for fiskerne. I 2011 var kvotene 1 laks pr døgn pr fisker og 10 laks totalt. I 2011 er også fisketiden for vassdraget redusert til fiske fra 1. juni – 15. august. Totalfangsten av laks i vassdraget ble 178 laks (www.fangstrapp.no). Gytebestandsmålet (GBM) er for elva satt til 1179 (884 – 1768) kg hunnfisk i gytebestanden for at elva skal fullrekrutteres. Tettheten av egg er satt til 2 egg/m2 og et samlet areal på 854 470 m2 for Skauga. Gytebestandsoppnåelsen har vært svært lav i elva, med en sannsynlig oppnåelse av gytebestandsmål siste 2 år på 4 %, med en gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse av GBM for Skauga på 63 % (Anon., 2011).
For å skaffe sikker informasjon om utviklingen i bestander av laks og sjøørret via fangststatistikk er det ikke nok å få gode fangstrapporteringsrutiner, men det er også viktig å få nøyaktig informasjon om beskatningsraten i elva. Det er flere metoder som kan gi slik informasjon. Drivtelling av gytebestandene av laks og sjøørret om høsten er en slik metode. Dette verktøyet er benyttet i mange vassdrag de siste årene (Lamberg & Øksenberg 2008; Lamberg et al. 2008; Lamberg & Strand 2009; Lamberg et al. 2009b; Skoglund et al. 2009; Ugedal et al. 2009; Kanstad-Hansen & Lamberg 2010).
Hensikten med denne undersøkelsen var å finne ut hvor mye anadrom laksefisk som var i elva under gytetiden for å få en oversikt over bestandssituasjonen for laks og sjøørret i elva, finne ut hva beskatningsraten for elva har vært i 2011 og for å se om beskatningen i elva i 2011 har vært innenfor bærekraftige rammer.
1.2 Gytefisketelling av anadrom laksefisk
Det har blitt gjennomført gytefiskregistreringer av laks sjøørret og røye ved drivtelling med dykkerdrakt, maske og snorkel i vassdrag i Norge siden tidlig på 90 tallet (Lamberg &
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
7
Øksenberg 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008; Lamberg et al. 2009c; Skoglund et al. 2009; Kanstad-Hansen & Lamberg 2010). I de siste ti årene har omfanget av denne typen undersøkelser økt kraftig. Det har i denne forbindelse blitt utarbeidet norsk standard for drivtelling av gytefisk (Norsk standard 9456). Metoden har primært som mål å registrere all anadrom laksefisk i vassdrag i tidsrommet rundt gytetiden. I tillegg benyttes det i noen få store vassdrag et begrenset antall drivtellere som ikke dekker hele elvetverrsnittet. I denne typen utvalgsregistrering er målet å følge utviklingen i bestandene over år ved å registrere kun en del av bestanden (Ugedal et al. 2010). Metoden kan kalibreres ved å gjennomføre merke-gjenobservasjon-forsøk i et begrenset antall år (Ugedal et al. 2010). Hensikten med dette er å finne ut hvor stor andel av bestanden som registreres med begrenset antall drivtellere. På denne måten kan en drive med bestandsovervåking uten å bruke for mye ressurser selv i store elver.
Forutsetningen for å få nøyaktige registreringer under drivtelling er primært kompetansen til den/de som gjennomfører undersøkelsene. For det første må de som gjennomfører undersøkelsen ha rutine når det gjelder å bevege seg nedstrøms i elv. Foruten erfaring er det kritisk viktig å ha egnet utstyr. Noen viktig punkter er: Dykkermaske (duggfri) med stort synsfelt og mørk innramming samt svømmeføtter og drakt i nøytrale farger som er vanskelige for fisken å oppdage. Generelt må alt utstyr være klargjort og fungere feilfritt. Feil på utstyret tar fokus bort fra den krevende oppgaven det er å oppdage og klassifisere fisk. For det andre må drivtelleren ha erfaring med å skille mellom arter, estimere fiskens kroppsstørrelse og ikke minst å kunne oppdage fisk under ulike vannsiktforhold. For det tredje må drivtelleren utvise korrekt atferd i forhold til den type elv som undersøkes. I små grunne elver må man holde jevn fart gjennom kulper uten å lage for mye støy i vannet. Fisk kan oppdage drivtelleren før han/hun oppdager fisken og deretter skjule seg bak steiner og ved bunnen.
Drivtelling av gytefisk i elv krever både talent og erfaring. Dersom metoden benyttes med kvalifisert personell og på rett måte under akseptable vannførings- og siktforhold, blir resultatet svært nøyaktig (Lamberg et al. 2009b, c; Orell, Erkinnaro & Karppinen, 2011). Det må også gjøres en vurdering av størrelsen på og siktforholdene i vassdragene i forhold til hvor mange personer som kreves for å få sikre data. Noen vassdrag egner seg ikke til denne metoden i det hele tatt. Det foreligger få tester av drivtelling av atlanterhavslaks som metode, fra vassdrag utenfor Norge (Orell & Erkinaro 2007). Grunnen til dette er trolig at det forholdsvis få av de utenlandske elvene med atlanterhavslaks har god sikt i vannet.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
8
2. Metode
Gjennomføring av gytefisktelling i Skauga
Gytefiskregistreringene ble gjennomført i 3 etapper. Den første dagen med gytefisktelling ble gjennomført 26.9.2011. Dag 2 ble gjennomført 27.10.2011 og dag 3 ble gjennomført 8.11.2011. Hver svømming ble gjennomført med 3. svømmere. Tellingene startet øverst i vassdraget ved vandringshinder og det ble totalt svømt 23 678 meter elvestrekning. I Sørelva i Skauga ble de øvre delene elva som er lakseførende ikke tatt med, da det ble forklart at laks ikke gikk over foss ca. 1,5 km fra samløpet til hovedelva. De nederste kilometerene av Skauga ble ikke svømt da denne strekningen var uegnet for laks og laksegyting.
Hver drivteller var utstyrt med en skriveplate i ekstrudert polystyren i A5 format. Denne var festet til armen med en strikk. Hver drivteller kunne notere ned observasjoner etter behov og knytte disse til et kart som var festet på baksiden av skriveplata. Det foregikk en kontinuerlig kommunikasjon mellom drivtellerene for å unngå dobbeltellinger av fisk i de situasjoner der dette var aktuelt. Laks og sjøørret ble klassifisert i grupper etter kroppsstørrelse. For laks er kategoriene smålaks, mellomlaks og storlaks benyttet. Laksen ble i tillegg kategorisert som hann- og hunnfisk. Ørreten ble delt i < 1 kg, 1-3 kg, 3–7 kg og > 7 kg. I tillegg ble det skilt mellom laks som hadde typiske morfologiske oppdretts- og villfiskkarakterer.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
9
3. Resultater
3.1 Generelt
Vannsikt første dag av gytefisktellingene, 26. september, var veldig god i de øvre delene av vassdraget. Sikten var da helt opp mot 10 meter og vannføringen lav, men ble dårligere desto lengre ned i vassdraget man kom. Svømmingen ble avsluttet denne dagen ca. 1,7 km nedenfor Flonet bru (R720) på grunn av leireblakking på grunn av økende nedbør utover dagen. Dette gjorde sitt til at sikten i vannet ikke var tilstrekkelig for å fortsette tellingen. Fisken hadde posisjonert seg på gyteplassene, og det ble registrert graveaktivitet. Alle strekninger ovenfor Flonet bru ble gjennomført med 1 svømmer, mens strekingen Flonet bru – elv ved kryss R720/R715 ble gjennomført med 2 svømmere.
Dag 2 for tellingene i Skauga ble gjennomført 27.10. Grunnen til at det ikke ble gjennomført telling tettere opp til første dag var store nedbørsmengder som har kommet i denne måneden. Dette har gjort sikten i vannet for dårlig for en god gytefisktelling. Tellingen ble startet opp rett ovenfor der man avsluttet fisket ved forrige telling, og det ble registrert det samme antall laks som ved første telling på den strekningen. Sikten i vannet var brukbar 27.10 i forhold til vannføringen i elva, med en sikt i vannet på 3 meter. Vannstanden i elva var svært lav og strekningen ned til utløp av kraftverk ble gjennomført med 2 svømmere. Fra utløpet av Svartelva kraftverk ble det gjennomført telling med 3 svømmere. Svartelva var svært mørk og gjorde sikten i vannet dårligere. Det var avtalt at kraftverket skulle være stengt under tellingen, men dette ble ikke gjennomført. Oversikten i elva etter samløpet med Svartelva ble derfor mye dårligere. Det ble også observert mange gytegroper i dette området uten at det ble observert laks. Dette tyder på at ikke all laks ble talt i dette området. Tellingen ble avsluttet ca. 700 meter ovenfor Fossbrottet (Bru R715) da sikten i vannet var for dårlig til at det kunne observeres laks.
Dag 3 av tellingene ble gjennomført i fra de områdene som ble talt 2 dag og nedover til elva tok en karakter som ikke egent seg som gyte - og oppvekstområder for laks. Tellingen ble gjennomført av 3 svømmere. Sikten i elven i dette området var også denne dagen for dårlig til at svømmerne hadde full kontroll på antall gytefisk.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
10
3.2 Bestandstørrelse laks og sjøørret
Totalt ble det registrert 372 laks under drivtellingene i Skauga i 2011 (Tabell 1). Av disse ble 22 %, 63 % og 14 % vurdert til å være henholdsvis små-, mellom- og storlaks. (Figur 1). I tillegg til de 363 individene av laks ble det registrert 6 (1,6 %) laks med morfologiske karakterer som tyder på at det var rømt oppdrettslaks.
Tabell 1 Registreringer av laks og sjøørret i Skauga 2011. Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrett Sjøørret ♀ ♂ ♀ ♂ ♀ ♂ <1 kg 1 - 3 kg 3-7 kg > 7 kg 26 55 144 90 30 21 6 87 67 15 0
Det ble registrert 169 sjøørret i Skauga i 2011. Av disse var det flest individer i størrelsesgruppen <1 kg (Tabell 1). Av fisken i denne størrelsesgruppen var liten del av disse gytemodne fisker. Gytebestanden av sjøørret ble representert av de to andre størrelsesgruppene(1-3 kg og 3 – 7 kg). Den siste tellingen i Skauga var trolig for sein for å telle gytende sjøørret, da gytingen til sjøørreten trolig var over når tellingen i de nedre delene ble gjennomført. Dette kan ha medført at antall sjøørret er høyere enn det som ble observert.
3.3 Hunnlaks i forhold til totalbestanden
I Skauga ble det observert en fordeling på 32 % hunnfisk innen kategorien smålaks, 62 % for mellomlaks og 60 % for storlaks (Figur 1). Totalt ble det observert 54 % hunnfisk i bestanden.
3.4 Fordeling av observert fisk i forhold til fangstene av laks i vassdraget
Under drivtellingen i Skauga ble det observert 22 % smålaks, 63 % mellomlaks og 14 % storlaks. Under fiskesesongen 2011 var fordelingen i fangstene i Skauga 57 % smålaks, 38 % mellomlaks og 1 % storlaks (Figur 2).
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
11
Figur 1. Fordeling av hunnlaks (%) i forhold til sjøvintergrupper av laks registrert under gytefisktellingene i Skauga 2011.
Figur 2. Fordeling av små-, mellom- og storlaks registrert under gytefisktellingene sammenlignet med fordelingen i fangstene i Skauga i 2011.Hva er de røde søylene? Forklaring
32%
62%
60%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Fordeling av
hunnlaks(%)
57%
38%
1%
22%
63%
14%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Fangst
Drivtelling
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
12
3.5 Fordeling av observasjoner i vassdraget
Fordelingen av observasjoner av laks i vassdraget varier kraftig. Vårt inntrykk etter å ha svømt gjennom Skauga er at fisken har spredd seg ut over de områdene der det er kulper for laks å oppholde seg på, er mulig for laks å gyte og der ungfiskhabitatet er egnet for eldre laksunger.
Nordelva
I Nordelva var det en høy andel gytefisk i forhold til tilgjengelige antall gyteplasser. Elva har i denne delen av vassdraget svært få kulper, og lite gytesubstrat. Det var derimot gode oppvekstforhold for ungfisk i alle årsklasser. For denne elvestrekningen hadde man en tetthet av laks under gytetiden på 20,5 laks pr km elvestrekning (Figur 3).
Sørelva
Den delen av Sørelva som ble svømt hadde også en tett bestand av laks i forhold til gyteplasser. De kulper som var store nok til å holde fisk i forhold til vannføring hadde mye fisk, og den delen av elva som ble svømt må regnes å få dekket sitt behov for gytefisk i forhold til produksjon av laks. For denne elvestrekningen hadde man en tetthet av laks under gytetiden på 14,5 laks pr km elvestrekning (Figur 3).
Samløp Nordelva/Sørelva – Bru R720
Denne delen av elva hadde høyest tetthet av observasjoner av laks. Elva hadde gode forhold for gyting og ungfiskproduksjon. Alle kulper hadde godt med fisk, og for denne strekningen har man en tetthet av gytefisk på 40,6 laks pr kilometer elvestrekning (Figur 3). Dette er å regne som svært godt i forhold til lignende elver.
Bru R720 – Kryss R720/R715
Elva har her flere kulper med godt gytesubstrat og oppvekstvilkår for ungfisk. Derimot er dette området preget mye synlig leire i bunnen og på kantene av elva. Tettheten av gytefisk var godt i dette området, med en 21,3 laks pr km elvestrekning (Figur 3).
Bru R720 – Utløp Svartelva Kraftverk
Denne delen av elva hadde de dårligste gyte- og oppvekstvilkårene vurdert under gytefisktellingene. Substratet i elva var svært dårlig for gyting og også for oppvekst av yngre og eldre laksunger. Det var også svært mye synlig leire i bunn og kanten av elva. Tettheten av gytefisk var også dårlig i dette
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
13
området, med 7,1 laks pr km elvestrekning (Figur 3). Det var derimot fisk på de plassene en kunne forvente at det var laks i forhold til de faktiske forholdene i elva.
Svartelva kraftverk - Slutt
På grunn av svært dårlig sikt i vannet på denne elvestrekningen ble ikke all laks sett i dette området. Det ble observert 6 laks pr km elvestrekning på denne strekningen, men dette tallet er trolig for lavt i forhold til det faktiske antall laks på strekningen (Figur 3). Vårt inntrykk av å ha svømt denne strekningen var derimot at det var til dels mye gytegroper i området fra Svartelva Kraftverk og ned til 1 km nedenfor Fossbrottet. Denne delen av elva var bedre utformet for laks og laksunger enn strekningen ovenfor.
Figur 3 Antall laks pr kilometer elvestrekning på utvalgte strekninger.
20,5
14,5
40,6
21,3
7,1
6,0
15,7
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0
Nordelva
Sørelva
Samløp -
bru
Bru -
kryss
720/715
Kryss
720/715 -
Svartelva
Svartelva
- Slutt
Totalt
svømt
strekning
Laks/km elvestrekning
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
14
3.6 Oppnåelse av gytebestandsmål
I den delen av elva som ble undersøkt, ble det observert 26 smålaks hunn, 144 mellomlaks hunn og 30 storlaks hunn. Hvis den observerte fisken har samme gjennomsnittsvekt som størrelsesgruppene smålaks, mellomlaks og storlaks har hatt i fangstene i Skauga siste 3 år, vil man ha 885,3 kg hunnfisk i bestanden under gyting. Dette utgjør 75,1 % av gytebestandsmålet som er satt for elva (Tabell 2).
Tabell 2 Oppnåelse av gytebestandsmål i forhold til observert antall hunnfisk i Skauga 2011. Laks Antall hunnlaks Gj.snitt vekt siste 3 år kg hunnfisk
Smålaks
81
26
1,61
41,8
Mellomlaks
234
144
4,16
599,1
Storlaks
51
30
8,15
244,4
Oppdrettslaks
6
0
Total
372
200
885,3
GBM
1179,0 Oppnåelse av GBM 75,1 %
3.7 Beskatningsrater for vassdraget i 2011
I gytebestandsberegninger for vassdraget er det oppgitt en beskatningsrate gjennom fangst i fiskesesongen på 37 %. Det ble fanget og avlivet 178 laks i Skauga 2011 (www.fangstrapp.no). Under drivtellingen av de områdene som ble undersøkt ble det observert 363 laks. Dette gir en fangstrate på 33 % for vassdraget i forhold til den fisk som er observert. All fisk ble da ikke observert i nedre deler på grunn av veldig dårlig sikt i vannet.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
15
4. Diskusjon
4.1 Gjennomføring av gytefisktellingen
Gytefisktellingen i Skauga 2011 ble gjennomført på en god måte i de deler av elva der forholdene lå til rette for å få til gode registreringer. Elva har klar sikt helt fram til utløpet av Svartelva kraftverk. Stoppes kraftverket har man klar sikt også på denne biten hvis det er klart vann i hovedelva den dagen tellingen gjennomføres. Det er store områder med leire i kant og bunn på elva, og erosjon kan før til at sikten i elva tidvis kan være svært dårlig.
I de øverste delene av elva er det tilstrekkelig med 1 svømmer, men fra Flonet Bru og til utløpet av kraftverket kreves det 2 svømmere på flere partier. Dette varierer selvsagt ut fra sikten i vannet og vannføring. Fra utløpet av kraftverket og til munningen bør man være 2 – 3 svømmere, avhengig av sikten i vannet.
Det ble ikke gjennomført en fullgod gytefisktelling på strekningen fra utløpet av kraftverket og ut til munningen. Det ble observert fisk fram til og med kulpen nedenfor Fossbrottet, men tellerne observerte ikke all fisk på denne strekningen. Hvor mye som ble oversett er uvisst. Det ble heller ikke gjennomført en fullstendig telling av Sørelva, da det ikke var samsvar mellom det som ble oppfattet som vandringshinder under drivtellingene, og det som blir oppgitt til å være vandringshinder under bonitering av vassdrag (Berger & Lehn, 2008). Dette ble oppdaget for sent til å få gjennomført en telling av denne delen av elva. Denne strekningen utgjør ca. 4 km. Totalt ble det telt fisk på 23 678 meter av elva, mens den totale lengden på den lakseførende strekningen er oppgitt til 31 905m (Berger & Lehn, 2008). Hvor stor mengde fisk som oppholdt seg på de strekningene som ikke ble undersøkt er uvisst.
På tross av at det ikke er gjennomført en fullgod telling av hele vassdraget, har årets gytefisktelling gitt svar på om det er mulig å gjennomføre gytefisktellinger i Skauga. Det er mulig å få til en veldig god gytefisktelling i Skauga ut fra sikten i vannet og størrelsen på elva. Med gunstige værforhold vil det være mulig å gjennomføre gode drivtellinger i fremtiden.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
16
4.2 Gytebestand av laks i Skauga
Gytebestanden av laks i Skauga i 2011 var i de delene av elven som ble svømt, god i forhold til elvas karakter. I de beste områdene for laks i elva var tettheten av gytelaks svært høy, og oppfyllingen av laks på tilgjengelige gyteplasser var tilstrekkelig for å dekke elvas produksjonspotensial. Elva har en utforming med til dels store områder som ikke egner seg for å holde voksen fisk, eller som gyte – og oppvekstvilkår for laks. I alle områdene som det var brukbare gyte – og oppvekstvilkår ble det registrert laks, og på de mest egnede områdene var det store tettheter av laks i alle størrelsesgrupper. Ut fra dette så det ut til at elva hadde tilstrekkelig antall gytefisk for å fylle produksjonspotensialet til elva. Det antall fisk vi så var derimot ikke tilstrekkelig for å oppfylle GBM som er satt for elva. Ut fra våre beregninger har elva en oppfyllingsgrad av GBM på minimum 75 % for 2011. Gytebestandsmålet som er satt for elva kan være for høyt i forhold til det som er realistisk for elva slik den framstår i dag.
4.3 Gytebestand av sjøørret i Skauga
Tidspunkt for undersøkelsens siste del, 27.10, var for seint i forhold til å få et godt innblikk i situasjonen for sjøørret i Skauga i 2011. Under første dag av gytefisktellingen i Skauga ble det registrert noe sjøørret, men bestanden av sjøørret var langt svakere enn bestanden av laks i vassdraget. Siste dag med svømming ble det ikke registrert sjøørret. De øvre delene av vassdraget hadde en viss tetthet av sjøørret, men ikke en tett bestand av sjøørret. Dette er i samsvar med bestandssituasjonen for sjøørreten i regionen og i samsvar med den fredningsbestemmelsen sjøørreten har i vassdraget.
4.4 Elvas beskaffenhet for laks
Under boniteringsarbeidet i Skauga som ble gjennomført i 2007 ble det konkludert med få områder som var godt egnet for gyting og produksjon av laks (13 %) (Berger & Lehn, 2008). Dette inntrykket hadde også det personellet som gjennomførte gytefisktellingene i denne undersøkelsen. Dette er da en subjektiv vurdering ut fra erfaringer fra andre elver i samme størrelsesgruppe. Store deler av elvebunnen og elvebredden var leire, eller svært grunne områder. Dette er områder som trolig ikke har stor produksjon av laks. Skal man øke produksjonsevnen til elva bør det derfor gjennomføres habitatforbedrende tiltak i elva.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
17
Litteratur
Anon. 2011. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. nr 3b, 566 s
Berger, H. M. & Lehn, L. O. 2008. Bonitering av Skauga i Rissa kommune 2007. Rapport nr 8 – 2008. Berger Feltbio.
Kanstad-Hansen, Ø. & A. Lamberg. 2010. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2009. Ferskvannsbiologen 2010/5:16s.
Lamberg, A., V. Gjertsen, R. Strand, S. Bjørnbet, C. Bruseth & S. Øksenberg. 2010a. Videoovervåking av laks og sjøørret Osenelven i Flora kommune i 2009. VFI-rapport 12/2010:34s.
Lamberg, A. & R. Strand. 2009. Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden VFI-rapport 6/2009:38s.
Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet & S. Øksenberg. 2010b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2009. VFI-rapport 14/2010:32s.
Lamberg, A. and S. Øksenberg. 2002. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2002. LBMS-rapport: 6pp.
Lamberg, A. and S. Øksenberg. 2003."Gytefiskregistrering i Skjoma i 2003. LBMS-rapport: 6pp.
Lamberg, A. and S. Øksenberg. 2004. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2004. LBMS-rapport: 5pp.
Lamberg, A. and S. Øksenberg. 2005. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2005. LBMS-rapport: 11pp.
Lamberg, A. and S. Øksenberg. 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006. LBMS-rapport: 11pp.
Lamberg, A. and S. Øksenberg. 2007. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007. LBMS-rapport: 10pp.
Lamberg, A. & S. Øksenberg. 2008. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008. LBMS-rapport:11pp.
Lamberg, A., S. Øksenberg & S. Bjørnbet. 2009a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven, Flora kommune, i 2008. NNO-rapport:20pp.
Lamberg, A., S. Øksenberg & R. Strand. 2008. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008. Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport 7/2008:16s.
Lamberg, A., S. Øksenberg & R. Strand. 2009b. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2009. Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport 7/2009:26s.
Orell, P. and J. Erkinaro. 2007. Snorkelling as a method for assessing spawning stock of Atlantic salmon, Salmo salar. Fish. Manage. Ecol. 14: 199-208.
Orell, P., Erkinaro, J. & Karppinen, P. 2011. Accuracy of snorkelling counts in assessing
spawning stock of Atlantic salmon, Salmo salar, verified by radio-tagging and underwater video monitoring. Fisheries Management and Ecolgy.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
18
Skoglund, H., O. R. Sandven, B. T. Barlaup, T. Wiers, G. B. Lehman & S.-E. Gabrielsen. 2009. Gytefisktellinger i elver i Nordhordland, Hardanger og Ryfylke 2004-2008 - bestandsstatus for villfisk og innslag av rømt oppdrettslaks. LFI - Unifob Rapport 163:62s.
Ugedal, O., E. B. Thorstad, L. Saksgård & T. Næsje. 2009. Fiskeribiologiske undersøkelser i Altaelva 2008. NINA Rapport 478:56pp.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
19
Vedlegg
Vedlegg 1. Oversiktskart
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
20
Vedlegg 2. Observasjonslokaliteter Nordelva og Sørelva, Skauga.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
21
Vedlegg 3. Observasjonslokaliteter fra samløp Nordelva og Sørelva og ned til bru ved Stodalen.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
22
Vedlegg 4 Bru Stodalen og ned til veikryss R715/720.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
23
Vedlegg 5. Veikryss R720/715 ned til bru vei 52.
Vedlegg 6. Bru vei 52 ned til bru vei R151.
Gytefiskregistrering i Skauga, Rissa TOFA
24
Vedlegg 7. Bru R151 til endestopp for drivtellingen.

Oppdater laksebørsenLogg innAdministrator